Musanze

Er naa kommet frem til Musanze. Internettforbindelsen her er mildt sagt darlig, men skal forsoeke aa skrive noen linjer foer jeg mister kontakten. Siste blogg var litt tynn, saa jeg skal fylle paa med litt mer kjoett denne gangen.

Cyangugu

Kvelden foer jeg reiste, skulle jeg betale for rommet. Jeg moette en annen soester. Hun snakket litt mer engelsk, og ville gjerne vite litt mer om meg.

Sister Act 2 : How old are you?
Mzungu : 37
Sister Act 2 : Aaaah! And you still not married? You are late!
Muzungu : Oooookay?
Sister Act 2 : But you can become a Padre! Then you will have many, many children!
Muzungu : Naaaa. Doooon't think so.
Sister Act 2 : How many sisters and brothers do you have?
Muzungu : Two sisters.
Sister Act 2 : Only two?! That is much too little!
Muzungu : I think my mom thought is was more than enough...
Sister Act 2 : Noooo. We were 14, and I'm number 13!
Sa hun med et stort smil mens jeg forsoekte aa smile etter beste evne.

Jeg forsoekte aa finne ut hvordan jeg skulle komme meg til Kibuye. Men alle stod bare og loeftet paa skuldrene. Ingen hadde hoert om Kibuye. Jeg viste dem saa kartet. "Aaaah. Chiboy!". Sa de og pekte i retning taxi-holdeplassen. Jeg gikk dit og spurte "Chiboy?". De loeftet paa skuldrene. Jeg tok frem kartet og pekte. "Aaaaah. Kibuye!" Himmel...
Til slutt kom jeg frem til billettluka for det nasjonale busselskapet. Der stod en svett fyr og saa paa meg. "Chiboy?" proevde jeg. Intet svar. "Kibuye?". Intet svar. "Chibuye?". Han ristet paa hodet. Hmmm. Etter mye frem og tilbake mellom taxisjaafoerer, bussjaafoerer og andre i lokalbefolkningen fikk jeg endelig tak i en som kunne fortelle meg at bussen gikk dagen etter klokka 7 om morgenen. Jeg dukket opp og moette sammen fyren i billettluka. Han var fremdeles like uanimert, saa jeg begynte aa lure paa om han hadde statt slik hele natten. Han kalte tilslutt paa en annen som snakket marginalt engelsk. Akkurat nok til at jeg skjoente at jeg bare skulle gaa paa bussen og betale der.
Bussturen har jeg jo fortalt om tidligere, saa den unnlater jeg aa nevne her.

Kibuye

Et problem jeg ofte har, er at alle vil vaere "min venn". Men dette begrenser seg stort sett til saa lenge de maa holde ut for aa fravriste meg mest mulig penger. Jeg var paa vei til et spisested 5 km fra der jeg bodde. Omtrent midtveis dukket det opp en fyr foran meg. Han gikk foerst og saa seg bak paa meg en stund. Plutselig rakte han ut en haand og slo opp sitt beste glis. "My friend!" sa han. "U-oh!" tenkte jeg. Han kunne praktisk talt ikke engelsk, men det han kunne, hadde han tydeligvis trent paa.
Han : "I go to study!"
Jeg : "Ok. What do you study?"
Han : "Yes!"
Jeg : "Eee...WHAT do you study?"
Han : "Yes!"

Stillhet...

Han : "I have no money. My parents die! My sisters and brothers die! My uncles and aunts die! I have nobody! So now I have no money to go to school!"
Jeg : "That's sad..." (har aldri hoert denne historien foer...)
Han : "You can give me money, so i can go to school!"
Jeg : "I'm sorry, I don't have that kind of money with me."

Stillhet...

Han : "You give me money for da bus to school, and I can go to school!"
Jeg : "Hmmm..."
Han : "What?"
Jeg : "First you say that you don't have money to go to school, and now you say you need money for the bus to go to school?"
Han : "Yes!"
Jeg : "But if you don't have the money to go to school, why do you want to go there?"
Han : "Yes!"
Jeg : "This makes no sence!"
Han : "Yes!"
Jeg : "Look! First you said you didn't have money to go to school. Ok?"
Han : "Yes!"
Jeg : "But now you want me to give you money for the bus to go to school?""
Han : "Yes!"
Jeg : "There's no logic in that!"
Han : "Yes!"
Jeg : "Sukk!"


Jeg ignorerte ham. Han gav seg til slutt.

Spisested. Golfe Eden Roc. Dette var et sted som tidligere var kjent for servitriser som var utrolig trege og som ikke brydde seg nevneverdig om de gav deg det du faktisk bestilte. Hotellet og restauranten ble rasert under folkemordet, men kom i drift igjen i aar. Serveringen var fremdeles notorisk treg, men til gjengjeld var den riktig. Jeg ventet, og ventet, og ventet. Mens noen soete servitriser stod paa rekke og rad og stoettet seg til rekkverket foran meg.
Da det droeyde over en time foer maten kom, la jeg meg litt ned i stolen for aa doese litt i varmen. Jeg tror jeg dubbet av, for jeg braavaaknet av at alle de innfoedte paa bordene omkring lo seg rammeskeive. Siden ordet "mzungu" kom opp innimellom latterbygene, regner jeg med at en av foelgende to ting hadde skjedd mens jeg duppet av :

1) Jeg hadde begynt aa snorke.
2) Jeg hadde sluppet en hiroshima-boenne som slo ut paa Richters.

Siden servitrisene flyttet seg til et annet sted, antar jeg det siste. Hyggelig aa staa for underholdningen for de lokale...

Fremdeles ingen bilder, desverre. Nettet her er simpelthen for ustabilt til at jeg tar sjansen. kanskje i Kigali.

Til neste gang : Le vel!

Ragnar
A.k.a. "Want to hear my special effects?"
With a license to make a fool out of myself.