I dag ligger det nasjonale universitetet her. Da det startet, hadde det rundt 50 studenter. I dag har det 4500. En liten vekst, kan en trygt si. Visste dere foroevrig at verdens foerste universitet laa i Afrika, og ble opprettet foer europeerne kom hit? Noe aa tenke paa for de som mener Afrika er primitivt.
Under folkemordet i Rwanda, flyktet mange titalls tusen tutsier og moderate hutuer hit. For i dette omraadet var de fleste motstandere av den ekstreme nasjonalismen til hutuene. Men det gikk ikke lang tid foer den moderate prefekturen ble styrtet av ekstremistene, og interahamwe kom inn og slaktet ned for fote. 220 000 mennesker ble drept i denne regionen alene. Mennesker som hadde soekt tilflukt her, doede her.
Apropos folkemord. Jeg har lest en del om at folk her i Rwanda klarer aa leve side om side, tross i det som har skjedd. Men jeg leser ogsaa urovekkende rapporter i lokale aviser. Ekstremismen er paa fremmarsj. Folkemord som ideologi er paa fremmarsj i enkelte deler av befolkningen. I Congo har Interahamwe (de som stod bak slaktingen) og ekstreme hutuer infiltrert den congolesiske haeren. En congolesisk general ved navn Nkunda har tatt med seg 8000 av sine trofaste soldater og har startet et angrep paa sin egen haer. Han beskytter tutsier i Congo. Om han forlater omraadet, vil de ekstreme elementene som har infiltrert haeren, slakte ned alt av tutsier i omraadene paa grensen til Uganda og Rwanda. Han blir kalt en rebell av FN og Congo. Men alt han gjoer, er aa beskytte dem han er opplaert til aa beskytte. Uskyldige sivile.
Lokale politikere frykter at det hele skal eskalere og at uroligheten skal spre seg til Rwanda og Uganda, og at hele regionen atter blir satt i brann. Dystre utsikter. Og hvor mye hoerer vi om dette i aviser og paa tv hjemme?
Israel-palestina-konflikten er en mikrokonflikt i verdensmaalestokk, men den faar nesten all oppmerksomhet. Selv om akkurat naa er den vel slaatt av Irak. I urolighetene i Congo har det blitt drept 3.8 millioner mennesker mellom 1998 og 2004. http://www.cbsnews.com/stories/2004/11/24/world/main657774.shtml
Dvs en folkemengde tilsvarende nesten hele Norges befolkning er drept. De blir knapt nevnt med en notis. Faar en til aa undres hva som er viktigst. Og hvem som setter dagsordenen. Er dette bare et tilfelle av at "svartinger" ikke betyr noe? Eller er det bare at de tilfeldigvis ikke har noen oekonomisk eller strategisk eller empatisk betydning? De vekker kanskje ikke nok foelelser hos oss? Det finnes palestinaskjerf, men ikke congo-skjerf. Jeg vet ikke. Galt er det uansett.
Tilbake til dagens "gjoeremaal". Jeg drog til det lokale museet, som foroevrig er det nasjonale museet. Det ble gitt til Rwanda av den belgiske kongen for lenge siden. Museet er flott, baade arkitektonisk og designmessig. Det er stort, luftig, og det leder deg igjennom alle delene av Rwandisk historie, geologi og kultur. Store rom er fyllt, men ikke overfyllt, av gjenstander i alle stoerrelser og fasonger. Overalt har de hengt opp sort-hvitt bilder fra de tidligste til de nyeste. De eldste er fra begynnelsen av 1900-tallet. Jeg elsker slike bilder. Jeg er ofte paa loppemarkeder hjemme, og naar jeg elsker det naar jeg finner boeker fra misjonaerer og andre som skildrer en verden som paa den tiden like gjerne kunne vaert paa en annen planet. I dag er den bare en flyreise unna. Elsker aa lese entusiasmen deres over det de ser og opplever. Med en innlevelse jeg bare kan droemme om aa klare aa faa til. Mine bilder blir bare enda et i en haug.
Paa museet hadde de ogsaa noe annet jeg elsker. Gamle pengesedler. Sedler som indikerte en fordums storhetstid. Banque de Congo, Rwanda, Urundi. Store sedler, med trykk av sorte mennesker paa. Duzinde Franks. Viet Franks. Aaah. Eneste som var litt dritt, var at det var fotoforbud paa museet. Og det var fullt av folk overalt, saa jeg fikk ikke sneket meg til et foto her og der heller...
En dame kom og skulle geleide meg til en tradisjonell hytte. Hun tok meg med og fortalte at hytten var en kopi av en konge-hytte. Saakalt palass. Ikke akkurat palass etter vaar standard, men naar du omgir deg med gress og traer, er det vel begrenset hva en kan gjoere. Jeg ble hoeflig informert om at det kostet 1000 gaerninger aa ta bilde av den. Jeg avsto. Vi gikk innenfor og hun forklarte hva de enkelte delene av palasset var. Mens vi var der, kom det to andre lokale folk og hun ble sittende og prate med dem. Da snek jeg meg ut og tok et bilde. Kanskje ikke helt riktig. Men saa er jeg jo en gnier...
Etterpaa gikk vi rundt og saa paa pottemakeri, fletting etc. Fikk tatt en del bilder der. Det var bare palasset som kostet noe aa ta bilde av...
Har desverre ikke noen bilder fra museet. Ikke saa lett aa skifte mellom raw-format og jpeg paa kameraet. Saa derfor lot jeg det vaere.
Men jeg tok et bilde naa i stad. Det viser hovedgaten i Huye. Enjoy!
Turen hit til Huye fra Gitarama var en historie for seg selv. Jeg hoppet paa det foerste og definitivt ikke det beste kjoeretoeyet som raste soerover. Dette var en Hiace som hadde kjoert sine beste dager for 400 000 km siden. Naa humpet den soerover i en hastighet som fikk blodet til aa stivne, bilen til aa krenge faretruende, og innkasteren til aa rope hoeyt hver gang han saa onkel politi. Jeg satt klemt inn mot et hjoerne paa det fremste setet. Kjente gikta begynte aa spre seg sammen med klaustrofobien. Og varmen. Og den gjennomtrengende duften av tre dagers svette. Jeg maatte nesten knekke paa plass beine da jeg endelig slapp ut. Jeg gikk de 2 km til hotellet. Maatte faa litt liv i knaerne igjen.
Hotellet jeg bor paa, er den nest billigste, og et av de bedre jeg har bodd paa i Rwanda. 11 dollar natten, med varmt vann av og til. Rommet har heller ikke noen uoenskede blindpassasjerer. Derimot fikk jeg besoek av en oensket gjest i gaar kveld. En firfisle stakk innom. Slikt kan jeg like. De sluker med glupsk apetitt alt som flyr og kravler. I Malaysia pleide de aa si "you've been blessed!" naar jeg fikk en firfisle paa rommet.
Men de tar desverre ikke alt. Jeg har en rekke store myggstikk paa kroppen for tiden, saa jeg knasker malarone hver dag og haaper at jeg slipper unna noen infeksjon. Har ikke merket noe hittil i alle fall. Myggnettingen over senga mi naa er nuget hullete og lekk, saa en mygg paa stoerrelse med en B-52 kan slippe inn der. Saa jeg smoerer meg med litt DEET i haap om at myggen ikke liker det. Desverre har jeg et blod som virker som narkotikum paa mygg. Finnes det en mygg i 10 mils radius fra der jeg er, komme den flyvende for aa suge til seg av det den kan. I Kampuchea i 2005 moette jeg et ektepar der han hadde samme problemet. Jeg kommenterte da at :
"You know, only female mosquitos bite, so this only proves that we're irresistable to females..."
Jeg spurte vaksinelegen om hun visste hvorfor noen var mer attraktive for myggen enn andre. Hun smilte. "Om jeg visste det, ville jeg vaert millionaer..."
Til nesten gang : Le vel!
Ragnar
A.k.a. Abruni!
With a license to be a miser
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar