onsdag 12. september 2007

Med Jim Reeves paa Zoo class

Etter aa ha gaatt langt og langt i fra lett,
ble han til slutt baade sulten og trett.
Men da innsaa han med stor glede og sprett
at han naa var naatt frem til internett!

Nuvel. Potet blir jeg vel aldri...

Er naa kommet frem til Cyangugu (utt: sjangugu) helt paa grensen til Congo. Naar jeg skriver helt, saa mener jeg helt. Jeg holdt paa aa krysse grensen ved et uhell... Kom til en bro, der mange folk gikk over, saa jeg tenkte jeg skulle gaa ut paa broen for aa faa et pent bilde av Lake Kivu, da jeg oppdaget en del bevaepnede vakter som saa stygt paa meg. Saa jeg lot det vaere. Oppdaget saa et lite skur det stod "immigration" paa...
Turen hit var en ny opplevelse i smerte. Jeg satt omtrent som kosmonautene i Sojus-kapslene. med beina omtrent opp i haka. Med tre personer rundt meg som kjempet om plassen. Samtidig som veien hadde flere krater enn Maanen.
Som det ikke var nok, er musikk tingen. Fra et anlegg som i de bladene jeg vanligvis leser ville vaert likeaerdig med blasfemi med dertil tilhoerende exorsisme og ofring til lydgudene med boenn om tilgivelse.
De som kjenner meg godt, vet at god lyd er noe jeg setter stor pris paa. Saa naar hoyttalerne ikke har en, men TRE diskanter som hyler i oerene saa jeg kjenner ryggmargen holder paa aa eksplodere, er det bare en ting aa gjoere : Dra frem mine Sennheiser hodetelefoner med stoeyfjerning. Aaaahhh. Med 26 dB dempning var det plutselig levelig aa hoere paa Jim Reeves og Kenny Rogers.
Jeg ble foroevrig svaert overrasket over musikkvalget. Men etter at kassetten hadde blitt kjoert igjennom en gang, kom den musikken jeg ventet meg. Jaa maaan. Reggea, maan! Me da cool maan. Hnnga! Hngaa! Hngaa! I am waitin fo' da lo'd maan! Me awaitin fo' da lo'd! Jaa maan!
Og slik humpet og Hngaa!'et vi oss gjennom tropiske skoger, forbi safariguider, over Nilen (ja den Nilen) og ble bestoevet av alt som kunne bli virvlet opp. Alt mens blaasvart roeyk fra hjulene flommet inn i hver sving, og motoren roeykla alle landsbyene hver gang vi stoppet.
Da jeg endelig fikk strekke paa beina, klarte jeg nesten ikke aa traa paa venstre bein av smerte. Det var nesten stivt. Men jeg fikk strukket meg litt foer vi Hgnaa!'et oss videre i Cool Maan tempo ned fjellsidene i et land som ikke bare burde hete "de tusen bakkers land" men ogsaa " de tusen svingers land".
Jeg fant meg et rom, det billigste hittil, hos...Tja... dere kan jo gjette. Hint : Det henger krusifikser paa alle rom. 2500 gaerninger per natt (ca 27 kroner). Det var en nytelse aa legge seg paa sengen. Nesen min ble fyllt av duften av saape. Det har vaert et par ganger paa denne turen der det ikke akkurat har luktet blomstereng og fioler av sengklaerne. Men dette var en av de gangene. Jeg maatte nesten snuse inn duften. Aaahhh!
Soester...eee... vet ikke navnet hennes, men la oss kalle henne Sister Sister, tok i mot meg og forsoekte seg paa litt engelsk. Akkurat nok til at jeg skjoente hva hun ville si.
Hotellet ligger som skrevet helt paa grensen, og turen hit til internettkafeen i nabo-bygda var en droey times rask gange i oppoverbakke. Saa naa er jeg svett og god. Det foeles deilig etter turen fra Huye. Bevege paa plass beina. I tillegg til at jeg fikk gaatt ned lunsjen. Jeg inntok en saakalt buffet paa nabohotellet. En buffet er da ganske enkelt der du tar en tallerken og forsyner deg med det du vil (og saa mye du faar plass til) paa tallerkenen. Du betaler en fast sum, gjerne inklusive drikke. Saa jeg langet paa med chips og ris og kokt ku. Saa jeg ble litt stinn. Men det var godt aa faa langet innpaa litt. De har alltid en begrensning paa slike buffeter naar det gjelder kjoettet. Jeg spurte hvor mye jeg kunne ta, og han som stod der, sa litt braakjekt. "Ikke saa noeye!" Saa jeg fyllte en sleiv med kjoett. "Men maks 4 biter!" sa han kjapt...
Hehe.

Bildet denne gangen er ikke langt fra der jeg bor. Det viser en bukt der fiskere pleier aa legge til med fangsten. Lyset ble litt feil, saa dere faar ha meg unnskyldt at det ikke ble noe imponerende bra. Motivet tatt i betraktning.




Til nesten gang : Le vel!

Ragnar
A.k.a. "Mista!"
With a license to ride zoo class.

1 kommentar:

Unknown sa...

Hei Rangar

Ville bare si at innleggene dine er blitt lest jevnt og trutt fra begynnelsen av. Er innom nesten daglig for å se om det er kommet mer. Er nesten som å være med deg til svarteste Afrika. Skriv mer! (Og kanskje det blir en bok?)

André