hadde tilbrakt det siste året som voluntør i Bangladesh i et halvt år
og på reisefot resten. Alt dette etter at hun ble dritt-lei jobben
sin i England og fant ut hun ville gjøre noe annet et år. Greg, en
ekte australier med sansen for rullings, øl og å reise verden rundt
for å se på formørkelser. Han hadde brukt de siste 4 årene på å
overbevise aboriginiene som styrer i nordøstlige Australia om å åpne
opp for at folk kan komme for å se solformørkelsen der i 2012. Dette
skal skje midt inne i et sumpområde. Greg anslo at det var plass til
3000 mennesker der. Han mente at han hadde klart å overbevise dem.
Bortsett fra det har han vært alle steder det er verdt å være. Han
har vært på fottur i Nepal. Klatret sammen med Tad på Mount Everest.
Og sett mer enn de fleste kan drømme om.
Og til slutt, Tad. Han må vel være den kuleste 60-åringen jeg
noensinne har møtt. En skikkelig hardcore australier. Med skjegg som
ville fått Gandalf i Ringenes Herre til å rødme av misunnelse. Han
har krysset australia flere ganger på Harley'en sin. Klatret i
Himalaya generelt og Mount Everest spesielt. I tillegg har han
tilbragt 25 år sammen med aboriginies i Northern Territories i
Australia. Han hadde en aura over seg som bare oste av respekt. Alle
kineserne som så ham stod med åpne munner når han gikk forbi. Gamle
menn ville håndhilse på ham mens de bukket og skrapte ærbødig. Han
var rett og slett inkarnasjonen av en eventyrer. En som ikke gjorde
så mye utav seg. Hele utstrålingen hans talte i volumer. Han hadde
ikke behov for oppmerksomhet. Jeg regner med alle skjønner hva jeg
skriver utifra bildet jeg har lagt ved av ham.
Vi alle møttes på en restaurant for å spise frokost. Etter en solid
omelett som slett ikke var lett, bar det av sted til den kinesiske
mur. Vi ville besøke den delen som var restaurert. Fikk praiet et par
taxier og kranglet oss til at de skulle kjøre på taxameter. De vil
gjerne ta overpris, men taksameteret gir som oftes best pris. Vel
fremme, fant vi ut to gledelige ting : 1) Det kostet bare 25 yuan å
komme inn, og 2) Vi var de eneste som var der. Dvs. at vi fikk hele
muren for oss selv. Ikke engang selgere var der. Til forskjell fra
utenfor Beijing. Vi kom oss opp på muren og gikk de bratte trappene
opp til den letteste toppen. Utsikten var upåklagelig.
Pusteproblemene likeså. Dvs. for de av oss som ikke var fullt så godt
trent. Greg og Tad hadde ingen spesielle problemer. Til tross for at
Tad hadde halsbetennelse og influensa... Til mitt forsvar så var vi
rundt 2500 meter over havet. Det var fantastisk å kunne stå der oppe
og bare nyte alt i fred og ro. Noe av det vi la merke til, var at ute
i horisonten hadde de satt opp en helt plast-karavane med rosa
kameler og steinmennesker. Disse ville gjerne Fiona ta nærmere i
øyesyn. Jeg og Ashley bestemte oss for at vi ville gå opp på det
høyeste tårnet. For å "forsvare våre respektive nasjoners ære"...
Utsikten der oppe var om mulig enda bedre. Gobi-ørkenen som strakte
seg utover i en svak bue oppover mot fjellene var et syn for menn. Vi
tok en del bilder av hverandre og skålte i vann for bragden vår. I 35
graders varme og 45 graders stigning syntes vi at vi hadde gjort en
god jobb. Nede på marken satt de tre andre i skyggen under en teltduk
og drakk brus. Sveklinger... Vi løp ned igjen til dem. De hadde ikke
engang giddet å gå bort til plastkaravanen for å ta den nærmere i
øyesyn. Vi satte oss sammen med dem og Tad lærte meg "bush-baptism".
Hvordan kjøle seg ned med vann. Det var faktisk veldig deilig. En tar
vann over hodet og rubber det inn over hodet, ansikt og nakke. Det
kjøler overraskende godt ned. De hadde også kjøpt en hel melon. Den
ble delt opp og vi spiste. Det smakte fortreffelig. Deretter dro vi
alle opp for å se på og fotografere statuene.
Deretter bare det ned igjen. På vei ned til taxien gikk vi forbi noe
av den mest spesielle treskemetoden jeg har vært borti. De spredte
ganske enkelt alt kornet over veien, og lot biler og andre kjøre over
det. Når det var tresket, skilte de aks fra korn og samlet det hele i
sekker. Da jeg og Tad gikk forbi, ble de alle stående å se på ham.
Jeg tok et kjapt bilde. :-)
Vel nede tok vi alle oss en dusj før vi gikk ut for å spise middag.
Den varte i to timer. Ble mye prating om steder vi har besøkt, steder
vi har lyst å besøke, og alt vi har opplevd. Oss i mellom tror jeg
faktisk vi har besøkt nesten ethvert sted på kloden. Tad var ikke
med. Han fant ut at han ville holde senga for å se om influensaen
ville slippe litt. Vi fikk med restene av maten i en doggie-bag til
ham, sammen med spisepinne og servietter. Får håpe han fikk spist noe
i alle fall.
I natt dro de alle til Dunhung for å se på hulemalerier, mens jeg ble
igjen her noen dager ekstra. I helgen skal vi møtes igjen i Hami for
å planlegge turen opp til formørkelsesområdet. Vi regner med å leie 4-
hjulstrekkere for å komme oss til sentral-linjen. Gleder meg allerede.
Til neste gang : Le vel!
Ragnar
Aka "The Viking!"
With a license to sweat my shirt off
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar