retninger. Det var formelig et fyrverkeri av vann i alle retninger.
Jeg klarte ikke å holde meg. Jeg lo lenge og vel mens jeg så på
geysirene som sprutet i alle retninger. Fikk tilslutt dusjet av meg
all svetten etter bussturen. I tillegg fant jeg ut at jeg ikke hadde
åpnet sluken i dusjen, så den ble etterhvert et basseng. Som rant
over. Ble litt kaos før jeg skjønte hvordan jeg skulle fikse
problemet. Begynner å skjønne etterhvert hvorfor jeg fikk rommet så
billig. Men, men. Resten er jo greit.
I dag, etter en god natts søvn, stod jeg opp klokka 9. Klar for en
frokost i frokostsalen. Den var under renovajon. Så jeg spiste blant
en gjeng med sagende, motorslipende og borrende folk. Og frokosten
var kinesisk på ale måter. Nudler og wokede grønnsaker. Og noen
frityrkokede kaker av et slag. Jeg slengte nedpå en del. Ble jo mett.
Men ikke helt hva jeg er vant med.
Deretter bar det ut til bank for veksling av greenbacks før jeg stakk
til den lokale togstasjonen. Hadde ikke lyst å prøve el-cheapo
"express" en gang til. Togstasjonen var et kaos i folk som ventet på
tog, som skulle kjøpe billetter og som bare ville se på kaoset. Jeg
lÊrte meg tegnene for hard-sleeper og Jinyoguan. Stedet jeg drar til
på tirsdag. Klarte etterhvert å huske dem. Og fant til slutt toget
jeg skulle ta og at de hadde ledige sovekupeer. Jeg kom frem til en
billettluke, og dama bak luka kunne et par ord engelsk. Hun spurte
"tomorrow?". Jeg svarte "Tuesday!". Hun hørte "Today". Etter litt
fekting med fingrene og noen kinesiske gloser fra henne, skjønte hun
at det var tirsdag jeg skulle dra. Masse kinesisk, som jeg ikke
skjønte filla av, senere, så stod jeg med en billett i hånda. Ah!
Sweet smell of success!
Byen Lanzhou fikk engang utpå nittitallet den lite flatterende
tittelen "Verdens mest forurensede by". De har tydeligvis jobbet litt
med saken siden da. Det var ikke det verste jeg har opplevd. Men
høyden over havet er tydelig når jeg går opp trapper, eller som i
stad, løper i regnet. Og byen er full av høyhus av den høye typen.
Klynger av 30-etasjers hus i alle vinkler og former. Hotellet jeg bor
på, har 21 etasjer, og heisen funker sånn av og til. I stad hengte
den seg opp, og stoppet ikke før 14 etasje. Jeg gikk ned igjen til
8'de. Vet aldri. Ikke etter å ha lest Hitchikers Guide to the Galaxy.
Men dette med de høye husene er vel grunnet i beliggenheten. Høye
fjell på alle sider gjør at den bare kan utvide seg i to retninger,
oppover og langs dalen. Byen er nesten 20 km lang. Er vel på nivå med
Quito i Equador. Den er 5 mil lang i en dal.
Jeg har spist de siste dagene på noe som til å begynne med lignet på
en Mac Donalds sjappe. Helt til jeg innså at det ikke stod en M, men
en W på skiltet. I did it Mei Wei... Super mat og super service. Der
fikk jeg smake sur-søt på kinesisk vis. Med trykk på søt. Og jeg fikk
erfare at de har et litt annet begrep om hva som er mye mat her. Svin
i sursøt saus inneholdt ifølge menyen et halvt kilo svin. Allikevel
ble servitrisen overrasket da jeg sa jeg bare skulle ha det. Så på
folk rundt meg at de spiste enorme mengder mat. Fatter ikke at de
orker. Jeg syntes jeg spiste mye...
I dag tenkte jeg at jeg skulle prøve noe nytt, så da gikk jeg på
Dico's. Der fikk jeg noe som lignet på en kyllingburger. Jeg tygde i
den. Mange gisp og hostinger siden måtte jeg konstatere : Joda, dette
var en SPICY kyllingburger. Fikk den ned til slutt. Men jeg trengte
en is for å kjøle ned min nuget såre tunge. Det rev i begge ender,
for å si det på den måten. Morsomt å ha prøvd noe skikkelig spicy på
burgerfronten. Børger ala Kina.
Tok en taxitur i går som jeg tror ville imponert selv Petter Solberg.
Ei dame som satt ed bilbeltet over fanget (uten feste) kjørte hva
remmer og tøyler holdt gjennom gater, over fortau, mellom møtende
busser og snek seg forbi syklister, andre taxier. Suste såvidt klar
av politiet før hun vrengte inn foran hotellet. 10 yuan takk. Jeg
tenkte at slik måtte det føles å ha sitte på med Petter i et rally.
Tror det lengste vi var fra å krasje, var vel ca 10 cm. Jeg skrev
lengste med vilje. Ingen typo... Mye en skal oppleve før tikkern
stopper.
I dag tok jeg meg også en tur opp på en topp i nærheten. Herfra
skulle det vÊre en flott utsikt over byen. Siden det å gå nede blant
høyhus ikke gir en noe sÊrlig inntrykk av en by, bestemte jeg meg for
å prøve dette. Når jeg så i tillegg hadde lest om at det fantes en
stolheis til toppen som guiden beskrev som "boundless joy", så kunne
jeg jo ikke la det vÊre. Dere kan se meg i stolheisen på et av
bildene. Turen opp gikk smertefritt, men jeg må inrømme jeg kjente
det kriblet et par ganger. Banen er nemlig veldig bratt et par
steder. Og det rister og skrangler i alt. Men jeg kom helskinnet opp.
Utsikten var fantastisk. Og jeg fikk virkelig et inntrykk av hva som
skjer når en skal trykke hele norges befolkning inn på et område
mindre enn Oslo. Det blir mye tettpakkede høyhus i 20-30 etasjers
størrelse.
Oppe på toppen var det, i tillegg til de obligatoriske buddhist-
templene, også en lekepark for barn, og *host* andre interesserte.
Desverre var lekeland stengt... Men jeg fikk prøve noe som var minst
like morsomt. En slags bob-bane der en satt på et rullebrett med
bremser, og så suste en nedover på en metallrenne. Dvs. første gangen
gikk det nuget tregt fordi en jente foran meg ikke turte slippe
bremsen, så hun brukte ulidelig lang tid. Neste runden gikk bedre. Da
var jeg alene. Med vind i det lille jeg har igjen av hår, og et
kjempesmil om munnen, suste jeg nedover. Lå halveis oppe i veggen i
svingene mens hjulene sa "klakklakk" hver gang de passerte over en
skjøt i renna. På enden av renna var det en kabel som trakk en opp
igjen. Har ikke hatt det så morsomt på lenge!
Kort fortalt har Lanzhou vært en morsom opplevelse, selvom den ikke
gav så mye i form av kulturelle opplevelser.
Ragnar
Aka "I *gisp* like zzzzzzzpaizzzy food!"
With a license to behave like a kid
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar