dag. Langdistansebussene her i Kina har en genial oppfinnelse.
Senger. Omtrent som på første klasse i fly. Du ligger sånn passe
bakoverlent. I utgangspunktet en god ide. I alle fall dersom det
hadde vÊrt mulig å tilpasse til egen kroppsfasong. Men når disse var
laget for kinesere som er noe kortere enn meg, så ble ryggen hengende
litt i løse lufta. Med det som resultat at jeg verkte i hele
ryggraden da jeg kom frem til Xi An i formiddag.
Tok inn på det mest typiske backpackerstedet i byen. Shyuyuan Hostel.
Da moto-taxien kjørte rundt i området på leting etter hotellet,
skjønte jeg tegninga. Dette er stedet der "independent" travellers
ferdes. Har sett det utallige ganger. Samme klær. Samme sveis/skjegg
på gutta, samme holdning til "nykommere". De drar fra det ene stedet
til det andre. Som arrangerer alt for neste by slik at alle møtes
igejn der. For å drikke den samme ølen. Spise den samme maten. Og se
nedlatende på alle andre. Patetisk.
Jeg fikk meg en seng på et firemannsrom. Dette er faktisk første gang
jeg ligger på en såkalt "dorm". Skal jo bli interessant.
Jeg har alltid sagt at den beste måten å se mest mulig av en by på,
er å gå seg vill. Det klarte jeg litt ufrivillig. Da jeg hadde
sjekket inn på hotellet her, stakk jeg en tur ut i byen for å sjekke
ut forholdene. Jeg fant en rute som jeg lett fant tilbake til. Men så
skulle jeg ut for å finne noe å spise. Da jeg kom ut, måtte jeg på
do, og gikk da inn på et offentlig toalett. Deretter stakk jeg inn i
en butikk. Da hadde jeg mistet retningen. Og uten solen eller andre
kjennetegn for å guide meg, gikk jeg meg helt vill. Brukte nesten en
time før jeg plutselig så en politipost jeg kjente igjen. Home free.
Fikk sett en del mer av byen, om enn noe ufrivillig... Skjønte også
mer av hvordan den var bygget. Så da er det lettere å finne tilbake
senere...
Restauranten jeg spiste middag på, var nuget snodig. Den hadde de
kalt "First noodles under the sun". Litt optimistisk, men jeg tenkte
det var verdt et forsøk. Jeg kom inn, og som eneste kunden, ble jeg
raskt omringet av fisteltalende servitrisere og en kimono-kledd høy
dame som geleidet meg til et bord. Jeg fikk etter mye om og men
bestilt meg noe som lignet woket kjøtt og Tsingtao. Det var på bordet
før jeg fikk tenkt "Namm". Da oppdaget jeg at det var overrislet av
pepperfrukter. Jeg spiste bare kjøttet, men det rev i tunge, lepper
og tarm. Tårene trillet. Akkompagnert av impulsiv sang fra hele
personalet i naturlig flerstemt dissonans. Vet ikke helt hva som
trigget allsangen, men det ble etterhvert diskusjon om hva som var
den riktige teksten. Interessant opplevelse kan en jo si.
Det er to ting jeg har lagt merke til her i Kina :
1) Hvor lite det lukter. Normalt lukter det (bortsett fra i Laos og i
Rwanda), uforbrent drivstoff, søppel, avføring, røyk og annet. Her må
jeg langt inn i bakgatene før jeg kjenner søppellukt og annet. For
det meste lukter det mat. Og planter. Jeg har hørt mye om
forurensningen i Beijing. Men om den finnes, så kunne jeg ikke lukte
den. En ting som kan være årsaken til dette, er todelt. For det
første virker det som om de fleste bilene som kjører, er av nyere
dato. For det andre er mange av mopedene elektriske. Overraskende og
gledelig.Og da går vi over på punkt
2) Hvor lite støy det er i byene. Jeg ble litt forundret til å
begynne med, men skjønte etterhvert at det har en del med punkt 1).
Når en fjerner gamle bilvrak med eksospotter fra før Mestern gikk på
vannet, om de i det hele tatt har dem, så får en stillegående biler.
I tillegg så tuter folk overraskende lite. I Ghana gikk det meg
nesten på nervene alle som skulle på død og liv tute hele tiden. Det
var forøvrig en på Gardermoen som kjørte rundt i disse elektriske
bilene som insisterte på å ringe i bjella konstant. Det er enkelte en
bare har lyst å klabbe til...
Ulempen med at scooterne er så stille, er at de kommer snikende innpå
deg bakfra, for så å tute rett før de passerer. Jeg skvetter hver
gang. Og så suser de forbi med en svak "dzzzzzzzzzzzz"-lyd.
Når det gjelder lukt så er det et sted det lukter noe helt inni
gamperæva. Og det er utenfor de offentlige toalettene. Det er nesten
så jeg heller vil holde meg til blæra sprekker enn å gå på noen av
de. Og jeg har spist på restauranter som minner mest om toalettene pÂ
E6... Og enkelte har ikke mulighet å trekke ned, så restene etter de
siste ti med magetrøbbel ligger utover det hele. Delikat etter et
godt måltid. Forsøker å la det være.
Tibet
Jeg sjekket litt her på hotellet angående Tibet, og fant ut at Kina
forlanger at du kjøper en arrangert tur for at de skal tillate deg å
komme til Tibet. Denne koster fr 2000-4800 avhengig av hvor mange du
får med deg. I tillegg kommer togturen på rundt 1600 t/r. Så da
snakker vi minimum 3600 gærninger. Vet ikke helt. Hadde pengene gått
til tibetanere, hadde jeg kanskje ikke hatt slike betenkligheter, men
siden jeg vet det går rett i lomma på kinesiske turoperatører, så
blir jeg litt mer skeptisk. Skal se litt nærmere på saken. Mulig de
forsøker å selge sitt eget opplegg her på huset. Ikke uvanlig det.
Har hørt andre steder at du må kjøpe "lisens" til 1000 kroner...
Skriver bloggen i restauranten her på hotellet. Imens lyder kopiert
Pink Floyd på høyttalerne her på hotellet. Hvordan vet jeg det? De
har en plakat der de tilbyr en gratis øl til de som kopierer musikken
de har med over p CD så de kan spille den her...
Har lagt ved fire bilder i dag. Vet ikke i hvilken rekkefølge de blir
publisert, men regner med dere skjønner utifra det jeg skriver om
dem, hvem som er hvem.
Det første viser inngangen til den forbudte by sett fra Tianamen Square.
Det andre viser liggesetene i bussen jeg tok hit til Xi'an.
Det tredje viser et skilt jeg fant i en gate i nærheten av Tianamen
Square og som jeg ikke helt skjønte. Det eneste jeg klarte å få det
til å bety, er "forbudt for brennende kjøretøy". Men det reiser to
viktige spørsmÂl : 1) Om bilen din brenner, bryr du deg om skilt og
trafikkregler da? 2) Er bilbranner så vanlige i Kina at de har funnet
det nødvendig med egne skilt?
Det fjerde viser kjent motiv fra den forbudte by. Gjerne der tjenere
og krigere lå langflate foran keiseren der han stod oppe på podiet.
Nuvel. Det var dagens rapport fra Kina, og med fare for å bli saksøkt
for å rappe slagordet til Mækkern : I'm lovin' it!
PS! Om du har lyst å spørre om noe eller kommentere, er det kanskje
enklest å sende meg en SMS. Så kan jeg svare via bloggen, om jeg får
tid og husker på det.
Ragnar
Aka "You speak English?"
With a license to eat tounge-ripping food (Don't try this at home,
these are trained professionals!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar