handlet litt mat (potetgull) og vann for turen. Toget skulle gå
22.20, så det var mørkt da jeg våget livet over veien mellom
togstasjonen og hotellet. Hadde latt ryggsekken min ligge på hotellet
i løpet av dagen for å slippe å drasse på den hele tiden. Stasjonen
var en kakofoni av folk og informasjon. Men jeg lever etter
prinsippet fra HitchHikers Guide : "Don't panic!". Og da går det
meste bra. Jeg gikk gjennom en sikkerhetskontroll som ligner den en
har på flyplasser. All bagasje igjennom skanner, og deg selv gjennom
en magnetbue. Maskine spyttet ut bagasjen min på gulvet. Jeg plukket
den opp ut av haugen med bagasje som lå på andre siden. Gikk videre
inn i hallen, og klarte etterhvert å tyde kråketærne for hvilken
perrong jeg skulle på. Overalt stod det vakter og skrek kommandoer
jeg ikke skjønte filla av. Jeg ignorerte dem. Så ikke ut som noen
andre brydde seg heller.
Etter en stund hadde jeg får snirklet meg frem til ventehallen til
det toget jeg skulle med. Jeg satte meg ned ved siden av et par der
hun tydeligvis skulle dra, og han bli igjen. Mye klemming og sukking.
Da vi skulle entre toget, viste det seg at hun kunne snakke engelsk.
Så hun hjalp meg med å finne ut hvilken vogn (vi skullepå samme vogn)
og ikke minst hvilken seng som var min. Jeg fikk drasset alt
pikkpakket mitt ombord og snart begynte toget å gå. På vei inn i
vogna ble billetten min byttet mot et kort. Dette skulle vise at jeg
hørte til i soveavdelingen. Vogna var et eneste kaos av folk og
togassistenter som gikk frem og tilbake. Det virket som ingen helt
visste hvor de skulle. En fyr tok ned et klappsete ved vinduet og
henviste meg til det. Det viste seg at han var engelsklærer og ville
gjerne at jeg skulle snakke engelsk til niesene hans på 16 og 19. De
snakket nesten ikke engelsk i det hele tatt, på tross av at de hadde
hatt engelsk på skolen i 6 år. Og onkelen deres snakket heller ikke
spesielt godt engelsk. Så da er det kanskje ikke så rart...
Etterhvert kom også andre studenter til og ville prate engelsk. Vi
pratet om løst og fast og vær og vind og sånn. Alle var enige om at
Norge var et fantastisk land og at København var den fineste byen i
Norge. Jeg bare smilte og nikket. Klokken 11 slukket de lyset, så da
var praten over og alle gikk til sitt. Jeg hadde fått sengen øverst,
så jeg måtte klatre og deretter åle meg langs sengen for ikke å
skalle oppi taket. Fikk tilslutt etter mye yoga lagt meg til rette.
Noen timer senere sov jeg til klaklakkingen fra hjulene og den tykke
tåken av sigarettrøyk på det røykfrie toget...
Jeg våknet av at det var lyst i kupeen. Jeg så ned og så at noen satt
ved vinduene og så på soloppgangen. Etter å ha brukt noen minutter på
å våknem og strekke på meg, begynte jeg på ny med litt yoga for å
komme meg frem til stigen uten å falle ned fra sengen. Kom meg ned og
fikk på meg skoene. Så ut, og der steg solen opp over Gobi. Jeg hadde
lagt meg da vi fremdeles kjørte gjennom frodige landskap. Nå var det
golde landskap og tørre fjelltopper som dannet bildet utenfor
vinduene. Jeg hadde pratet med noen som var fra Jinyuguan kvelden
før. Stedet er tørt, varmt og kjedelig, var beskrivelsen. Nice!
tenkte jeg. Jeg ville dra hit for å se den vestlige delen av den
kinesiske mur. Et sted som ikke var oversvømmet av turister og
selgere. Mest det siste. Det var her Riket begynte. Folk som hadde
falt i unåde ble forvist herfra. Og muren har blitt restaurert mer
autentisk her enn andre steder, visstnok. Alle ting faktorer som
gjorde et stopp til dette forlatte stedet verdt et besøk.
Jeg gikk av toget og kom meg frem til taxi-holdeplassen. Jeg viste
frem tegnene for hotellet jeg skulle til. Taxisjåføren så skuffet på
meg. Han dro frem en brosjyre og viste meg entusiastisk et annet
hotell. Jeg ristet å hodet og viste ham tegnene en gang til. Han
viftet med armene og insisterte på å vise meg hele brosjyren og
snakket som en foss på kinesisk. Jeg ristet på hoded. Så la han fra
seg brosjyren og ropte på en annen sjåfør. Etter litt prating med
han, gikk han ut av taxien og vinket meg ut. Han kastet meg rett og
slett ut av taxien. Den andre sjåføren tok meg med til hotellet
mitt... Det var tydelig at den første fikk kommisjon for å ta folk
med til et spesielt hotell. Slikt går jeg ikke med på.
I resepsjonen her på hotellet stod det en annen hviting. Ashley fra
England. En skikkelig backpacker av den typen jeg liker. Vi kom i
prat og ble enige om å dele rom. Etter en kjapp dusj gikk vi ut for å
spise. Nå var det bare det at i følge Guiden var Jinyuguan det
kulinariske motstykket til å se maling tørke. Men vi gikk en runde
(bokstavelig talt) før vi fant en restaurant (som etterpå viste seg å
ligge ca 27 meter fra hotellet vårt. Der fikk vi servert fantastisk
mat til en latterlig pris. Mens vi spiste kom jeg inn på at jeg lurte
på å dra ti Yiwu for å se på solformørkelsen der. Han lyste opp. Han
skulle også det! Han hadde møtt ei jente ved navn Fiona i Xi An. Hun
var med i et slags eclipse chasers nettverk. Hun var med på å
arrangere en tur, og han hadde blitt invitert til å bli med. Noen
raske meldinger frem og tilbake, så var jeg også med på lasset. Fiona
og to australske herrer ved navn Tad og Greg skulle ankomme dagen
etter med tog.
Denne dagen bestemte jeg og Ashley oss for at vi skulle dra til et
fort som dannet enden på den kinesiske mur. Det var ikke spesielt
interessant, og det kostet flesk til Kina å være (100 yuan, som
tilsvarer 75 kroner). Det var selgere overalt og turister med guider
som brukte megafon. Dette sammen med varme og det faktum at hverken
jeg eller Ashley hadde sovet spesielt godt på toget, gjorde at vi
bare tok en taxi tilbake til byen og slengte oss ned på hver vår seng
etter en god dusj. Der ble vi liggende å prate om hvor vi hadde vært
på reise til det var tid for middag. Da klarte vi å finne den eneste
restauranten som stod nevnt i guiden. Vi hadde faktisk gått rett
forbi den... Her fikk vi igjen en kulinarisk opplevelse av de store,
og kunne konstatere noe vi egentlig visste fra før : Ta Guiden med en
klype salt. Den er god som guide, men ikke som Pravda.
Neste gang : Med Gandalf på den kinesiske mur.
Ragnar
Aka "Sleepyhead"
With a license to meet fellow travellers.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar